Oppsal skole ligger på Oslo østkant på høyden mellom Tveita, Trasop og Bøler. Skolen åpnet i 1954. Det er en 1 - 10 skole som opp gjennom årene har hatt en spennende utvikling. Elevene som tilhørte Oppsal hadde inntil da gått på Østensjø, så mange elever hadde lang vei til skolen. Hver dag måtte de ta seg fram gjennom skog og mark for å komme til skolen, om sommeren til fots, om vinteren på ski. Etter krigen satte OBOS i gang en enorm byggeprosess og drabantbyene vokste fram - Lambertseter, Abildsø, Manglerud, Oppsal, Trasop, Bøler. Folk ville ut av byene til flotte leiligheter, i nye moderne blokker, i landlige omgivelser. Drabantbyene var preget av nærhet til naturen i Østmarka, til gårdene og de store områdene med naturskjønne omgivelser. Det var byggeboom og store barnekull. 

Eventyrskolen oppe i åsen

På 1950- tallet økte barnekullene. Det var tydelig at det trengtes flere og nyere skoler. Østensjø kunne ikke fortsette å ta imot det økende antall elever som nå i stadig større grupper var klare for skolestart. Det var nødvendig å bygge nye skoler både på Oppsal og i de andre nye drabantbyene. Oppdraget med å bygge skole på Oppsal ble gitt til arkitektene B. Heiberg og O. M Sandvik. Skolen ble bygget på toppen av åsen midt inne i skogen. Resultatet ble noe som nærmest var en eventyrskole der den lå med flere mindre enetasjes paviljonger spredd utover. Naturen setter fortsatt sitt preg på skolegården og omgivelsene. Høye, flotte furutrær og grønne plener pryder skolegården den dag i dag. Heiberg og Sandviks løsning for skolen vår vakte oppsikt langt utenfor landets grenser, og det kom besøkende delegasjoner fra nær og fjern for å studere skolen og byggestilen. Her var det ingen høye murer eller nakne gårdsplasser, ingen kasernelignende bygninger.

Her var store frie områder, trær og frisk luft og ikke minst barn som boltret seg i fri lek i naturlige omgivelser.  Til å begynne med besto Oppsal skole av 3 paviljonger - A, B og C. Personalet holdt til i paviljongen nærmest porten ved Vetlandsveien. Barnekullene fortsatte å øke, dermed også antall elever og antall ansatte. Det var på høy tid å tenke nytt og større.

A, B, C, D, E, F, G og H

I 1966 hadde skolen hele 1235 elever, og i en periode var det langt fra nok rom til å huse dem alle på en gang. Skoledagen ble organisert slik at klasser kom og gikk til forskjellig tid.  Paviljong A, B og C ble raskt fulgt av paviljong D, E, F G og H. Skolen fikk ny administrasjonsbygning, ny gymsal og svømmehall. I tillegg fikk skolen spesialrommene fysikksal, musikkrom og håndarbeidsrom. H- bygget inneholdt 2 sløydsaler, tekstilrom, papp-metallsløyd. I 2. etasje var det skolekjøkken med matlaging og husstell på timeplanen. Alt i alt ble det en skole som skilte seg ut, og som lå tett opptil drømmen om en eventyrskole. Ikke minst ble dette understreket med det store fantastiske tresnittet av billedhogger, grafiker og illustratør Dagfinn Werenskiold (1892-1977), som fortsatt pryder en av skolens vegger, for tiden i H-bygget.

Administrasjonsbygget - Skolens hjerte og hjerne

Administrasjonsbygget D var også et innholdsrikt og spennende bygg. For det første var det jo rektors kontor med resepsjon og kontorer for 2 førstelærere eller inspektører samt sosiallærer. Dernest fantes det et godt utstyrt bibliotek med to bibliotekarer og lesestue. Disse rommene var lyse og luftige og det fantes litteratur om alt mellom himmel og jord. En sann eventyrverden å dykke ned i og forsvinne inn i. Alt fra Hardyguttene, Frøken Detektiv, til De Tre Musketerer, Robinson Crusoe, Den siste Mohikaner og faktabøker om livet i havet og universet. Her tentes leselysten i mange barnehjerter.

Litt lenger borte i gangen lå helsesøsters kontor og – skolens skrekk, selveste skoletannlegen. Her var det ikke snakk om bedøvelse eller vannbor. Her var det rett på sak, men skulle tennene reddes gjennom barneårene måtte det til. For det var temmelig varierende med tannhelsen på den tiden. Karius og Baktus hadde gode dager.

I underetasjen lå «Spisesalen» der hele skolen kunne samles til skolefrokost om morgenen. Her satt elevene ved langbord på rekke og rad mens de ble servert skolefrokost. Lærerne patruljerte fram og tilbake og passet på at reglene for god bordskikk og folkeskikk ble praktisert. I 2022 har vi igjen et prosjekt med skolefrokost for ungdomstrinnet på tirsdager og torsdager. Denne gang uten patruljerende lærere.

Fanen       

Skolens første fane ble bestilt og betalt av foreldreforeningen Oppsal skoles venner. Den ble tegnet av kunstmaler Rolf Rude og ble overlevert skolen 16. mai 1956 til en pris av kr. 5000,-. I skolens første år var det ikke uvanlig at både hare og rådyr stakk innom i friminuttene. Reven tasser ennå den dag i dag rundt i skolegården i nattens mulm og mørke, mens ekorn daglig inspiserer søppelkassene for godbiter. Da skolens fane skulle tegnes på nytt, falt det naturlig å velge et tema fra naturen. Resultatet ble en stilisert og sterkt forstørret furukongle applikert og brodert på blå bakgrunn. Øverst på fanen lyser navnet på skolen vår. Fanen er blitt båret av mange stolte elever opp igjennom årene.

Foto: Cato Hermansen                     Foto: Bjørn Asmund Solheim     

Sang og musikk, sjakk og idrettsliv

Musikklivet blomstret på Oppsal helt fra starten av og kom snart til å gjøre seg bemerket. Det ble raskt dannet både kor, strykeorkester og skolekorps. Korpset ble stiftet i 1956 og pikekoret i 1957. Begge ble meget populære. Både koret og korpset kom til å gjøre seg kjent langt utenfor Oppsals og byens grenser. I tillegg leide Oslo kommunale musikkskole og musikkbarnehage skolens lokaler og drev musikalsk undervisning på kvelds/ettermiddagstid. Dette styrket musikklivet ytterligere. Særlig pikekoret gjorde seg bemerket. De vant mange priser opp igjennom 70-tallet og i 1982 vant de spellemannsprisen.

Skolesjakken på Oppsal vant også fram. Oppsal skole vant 8 NM-titler for skolelag og ble også kåret til nordisk mester for skolelaget på 60-tallet.

Tidligere Oppsalelever kom også etter hvert til å hevde seg godt innen håndballmiljøet. Først på Oppsal IF`s herrelag, for siden på landslaget gjennom hele 70-tallet. Skolen var så heldig å ha en av håndballtrenerene i Oppsal IF, Tore Andersen, som gymlærer. Han så gode talenter og vervet dem til klubben. Disse ble så gode at de etter hvert kom til å dominere håndballen gjennom hele 70-tallet både nasjonalt og internasjonalt.

Også i svømming har skolens elever scoret høyt i flere svømmemesterskap, mye takket være lærer Knut Hedemann. (Senere rektor på Rustad skole). Grunnet mange gode resultater måtte skolen skaffe eget premieskap. Vi er jo så heldige å ha eget svømmebasseng.

Kilde: Odd Bjørn Bratt, Arkivet på Oppsal skole.  

Da skolen brant

Etter babyboomen på 50- og 60- tallet, ble det nå etter hvert en nedgang i antall fødsler. Det resulterte i nedgang i elevtallet som stabiliserte seg på mellom 500 og 600 elever. Dermed åpnet det periodevis for at andre, for eksempel autister, kunne få husrom på Oppsal skole. På 80- og 90- tallet var det periodevis urolige tider på Oppsal. Skolen ble utsatt for en del innbrudd og hærverk, og det ble også gjort enkelte forsøk på ildspåsettelse. Sommeren 1984 brøt det ut brann på skolen i forbindelse med et innbrudd. Hele to paviljonger brant ned til grunnen, og det var lenge et spørsmål om de skulle bygges opp igjen. Men hva om man kombinerte det med en annen byggesak?

Skolen for hørselshemmede, som den gang holdt til på Ila, hadde lenge vært på utkikk etter nye lokaler. Oppsal hadde også ventet lenge nok. Dette ble nå en hastesak og 21.6 1989 vedtok Oslo bystyret at "(...) bygging av skole for hørselshemmede settes i gang umiddelbart og som planlagt". Et spennende og lærerikt samarbeid startet på mange ulike plan for å forberede samboerskapet og utarbeide Tvillingskolemodellen.

Tvillingskolen

Høsten 1991 flyttet Ila inn hos Oppsal og tok navnet Vetland. Tvillingskoletanken går ut på at to skoler skal samarbeide under samme tak. Klasser på samme trinn, på de to skolene, har klasserom «vegg i vegg» og utøver en samordning av skolehverdagen gjennom samarbeid, kontakt og deling. Skolene har mange felles tvillingarrangementer gjennom skoleåret til glede for både store og små.

Foto: Ingvild Hodne Titlestad

Mot nye tider

Fra og med 90-tallet ble skolen mer og mer digitalisert. PC-ene kom og endret alt. Både når det gjaldt undervisningsform og arbeidsmetoder ga dette både lærere og elever større muligheter enn noen ville kunne ha drømt om få år tidligere. Samtidig svingte den pedagogiske pendel i retning av baseskoler med fleksible aldersblandede grupper. På forsommeren 2007 ble det satt i gang en totalrenovering av skolene. I tillegg til at det skulle bygges et helt nytt administrasjonsbygg, skulle også alle byggene A – G rives, og bygg H skulle bli et helt nytt og større bygg. For paviljongene var kravet at de skulle beholde sitt opprinnelige utseende.

De kommende to årene var preget av midlertidig opphold i brakker og av byggestøy. Ved skolestart høsten 2009, var alle ombygninger fullført. Oppsal og Vetland var nå blitt en baseskole. Baseskolen skulle tilpasses undervisningen og opplæringen til den enkelte elev. Den enkelte elev skulle få riktige utfordringer til riktig tid ut fra det nivå han eller hun til enhver tid måtte befinne seg. De forskjellige basene fikk navn etter steder og vann inne i Østmarka. Dermed ble det en fin navnemessig kobling mellom skolen og nærmiljøet. Dermed ble basene hetende for eksempel Elvåga, Katisa, Rustadsaga og Sarabråten. Gruppene hentet også sine navn fra naturen. Det kunne være navn på fugler, dyr eller planter. Fantasifullt og helt i tråd med tanken på «Eventyrskolen» langt inne i skogen.

Skolen var inne i en enorm endringsperiode og ideene og intensjonene bak det hele var gode. Men erfaringer høstes og pendelen er nå i ferd med å med svinge den andre veien. Skolen har i løpet av 2021/22 gjennomgått en innvendig ombygging fra baseskole til ordinære klasserom. Bak det hele ligger uansett ønsket om at Oppsal skole skal bidra til best mulig faglig og sosial utvikling hos hver enkelt elev og gi kunnskap og erfaringer som forbereder dem på å bli ansvarlige samfunnsborgere og til det livet som venter dem etter avsluttet skolegang.

Foto: Silje Liaker Holm                                Foto: Bjørn Asmund Solheim                                     

Teksten er skrevet av: Bjørn Asmund Solheim